Ja, så var det altså på tide å skrive litt igjen. Eller, hva vil det egentlig si å skrive? Er det ikke bare å sette ord etter hverandre, liksom? Og hva er egentlig et ord? En samling av bokstaver, kanskje? Eller er det noe mer? Noe dypere?
Jeg tenker ofte på sånne ting. På hva det vil si å være til, på hva som er meningen med alt sammen. Men jeg kommer aldri frem til noe ordentlig svar. Det er kanskje ikke meningen heller. Kanskje det bare er meningen å tenke, å undre seg, å stille spørsmål.
Og hva med dette da, dette som jeg skriver nå? Er det egentlig noe poeng i det? Kommer noen til å lese dette? Og hva vil de i så fall få ut av det? Ikke vet jeg. Men jeg skriver likevel. Fordi jeg har lyst, fordi det er noe i meg som vil ut.
Kanskje det er det som er poenget med å skrive. Å få noe ut. Noe som ligger inni, som kanskje ikke helt slipper taket. Og kanskje det ikke er så farlig om det ikke er så veldig dypt eller meningsfylt. Kanskje det bare er nok at det er noe.
Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Tankene flyter litt rundt, og det er ikke så lett å få tak i dem. Men det er kanskje ikke så farlig det heller. Det er kanskje bare sånn det er å være menneske. Å tenke, å føle, å undre seg.
Og kanskje det er det som er det fine med det hele. At det ikke er så lett, at det ikke er så enkelt, at det ikke er så selvfølgelig. At det er noe å strekke seg etter, noe å utforske, noe å oppdage.
Ja, jeg tror det er noe sånt jeg vil si. Eller, kanskje ikke. Kanskje det bare er en masse ord, uten egentlig mening. Men det er jo også noe det.
Hva tenker du?
Del gjerne dine tanker om tanker og ord og meningen med det hele i kommentarfeltet under. Eller la være. Det er helt opp til deg.
